Fysisk form

27 september, 2016

 

Jeg fikk en mail fra redaktøren min i går.

#frimegfradeg hadde landet på forlaget. Det vil si innfunnet seg i fysisk form. Alle ordene jeg har jobbet med, står nå fast på papir innenfor to permer. Ferdig bok.

Å bo i Sverige og ikke kunne rase ned på forlaget for å kikke, bla, snuse, le…

Men om kanskje to dager får jeg en hentelapp i posten, og så raser jeg til hentestedet mitt og river antageligvis opp konvolutten der og da.

Forfattere pleier å gjenta seg selv hver gang de kommer med bok: «Det er like magisk hver gang». Kall det masete, himle med øynene, gjør hva du vil.

De, det vil si vi – har rett.

bok800x1200-900x600

 

 

Hauge vs Munch

20 september, 2016

 

Norges beste dikt er kåret (på NRK, i hvert fall), og det ble Olav H. Hauges Det er den draumen. Jeg er både glad og enig.

Et intervjuprogram som finnes på NRKs nettsider; Modernisten i Hardanger, ble i 1970 laget av ingen mindre enn faren min, Carsten E. Munch. Klikk, se, lær og nyt.

Og rund gjerne av med dette (Det er den draumen er dikt nr. tre av fire):

 

 

https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=&mediaId=10473

 

Omslaget

13 september, 2016

 

September glimrer med sensommervær, og forleden fikk jeg omslaget til #frimegfradeg i mailboksen. Fontini har dessuten opprettet en side for #frimegfradeg på Facebook.

Mens alt dette skjer, skal jeg kjøre på med nye boktanker, så jeg ikke står der uten noe å jobbe med etter lanseringen. #klassiskforfatterhøst #kreativemuskler #oppfinnehjuletigjen

omslag_glaser_2016-jpeg

På plass om et par, små uker!

 

 

Ergo sum

6 september, 2016

 

Jeg har fått høre fra forlaget at boken min trykkes nå. Fontini er et lite forlag, så da kan boken trykkes så rett oppunder. Det er beregnet at den står i hyllene i slutten av denne måneden. Håper trykkeriet har nok papir og sånn.

Alle kanskjer er dermed tilintetgjort. Nå blir det sånn som det blir og det er bra; denne boken begynte sin reise i 2013 (!), og har vært innom noen skrivebord før den fant sitt rette. Det er ingenting jeg kan gjøre med teksten lenger. Nå er det andre ermer som skal brettes opp.

Og så får dere tittelen:

#frimegfradeg

Nemlig. Sånn blir det.

images

 

 

Fortet bygges

31 august, 2016

 

I Norge heter det videreutdanning. I Danmark heter det videre- eller efteruddannelse.

På svensk heter det fortbildning.

Fordi jeg (for alltid) er norsk, syns jeg det høres morsommere ut. Jeg oversetter så godt jeg kan i hodet og kommer frem til at det har noe med å lage et bilde av et fort å gjøre. Kanskje jeg skal være inne i fortet, til og med. Klart det er gøy! – Og gøy er bra, for jeg har alltid forbundet videreutdanning med noe kjedelig, litt som de tregeste timene på skolen da hodet ble tungt og livet utenfor virket som om det klarte seg altfor fint uten meg.

Som forfatter må jeg sørge for denne videreutdanningen selv. Det er ingen sjef som sier at jeg bør eller må; jeg er min egen og må komme på dette alene.

Det har jeg dermed gjort. Si hva du vil om at jeg har skrevet bøker i 15 år (!) og burde kunne det inn og ut. Det er ikke så enkelt, og det er jeg glad for. Da hadde jeg kjedet meg, – litt som jeg forestiller meg at folk på videreutdanning gjør (?). Nå skal jeg på kurs i å skrive en viss type bok enda bedre, og det kjenner jeg blir like gøy som det svenske ordet tilsier (hvis man er norsk).

 

images

Et sånt et, kanskje!

 

 

 

 

Trange tider

24 august, 2016

Og med trangt mener jeg at det er søketid. Da snakker vi økonomisk tulletid (pent sagt), men flokslene sitter  løst, – til stor irritasjon for den indre rektoren (som i hvert fall jeg huser). Hvorfor er dette prosjektet viktig for VERDEN, SAMFUNNET, LIVSSYKLUSEN? – osv. osv. Jeg prøver meg nemlig på et par andre søknader enn de vanlige, og da må andre muskler graves opp og til og med brukes. Det gjør vondt. Jeg bruker mengder av tid på arbeid jeg (som vanlig, i og for seg) ikke aner om jeg noensinne får betalt for. Vi kunstnere skal være så glade for å få muligheter til å gå på kurs som vi betaler for, for eksempel. Jaja. Jeg er heldig sånn; jeg syns det er spennende, jeg søker, – og jeg kommer til å hoppe i taket hvis noe av dette gir resultater. Slik er livet mitt. Hver dag byr på nye utfordringer. Jeg trøster meg med at selv om dette gir meg lange perioder uten mat over hodet (egen forkortelse, red. anm.), holder jeg meg vital lenger?

images

Illustrasjon av vital forfatter?

 

 

 

Utsikt

16 august, 2016

 

Jeg hørte en historie om en fyr som slet sånn med å bli inspirert. Han mente det hadde med utsikten å gjøre. Han hadde en, men den var ingenting å skryte av. Bypreget, asfalt, lite himmel. Mens han slet, skrev han allikevel et par bøker. De slo POFF an og solgte fullt hus. Han ble rik. Nå kan jeg endelig skaffe meg den skriveutsikten jeg mangler, tenkte han. Han sjekket områdene rundt byen sin og fant til slutt et ensomt hus i skjærgården. Utsikt: Hav og atter hav. Det var vakkert, uslåelig. , tenkte mannen, nå blir det andre boller! Og det ble det. Han stirret og stirret på utsikten. Det kom ikke et ord.

Det er noe med det. Eller?

 

IMG_2542

Dagens utsikt. For fin?

 

 

 

Bonjour

11 august, 2016

 

Men det betyr ikke at jeg har vært i Frankrike (bare at jeg kan litt fransk, vis som jeg er). Jeg har drevet med skandinavisk sommer i år, og det var fint og like greit at den er over, for sommeren er aller best når det er så varmt at jeg må bade hele tiden og sirissene gnisser høyt i vilden sky.

Tilbake til virkeligheten og sjekking av språkvask på det nye manuset mitt. Det blir bok i slutten av september. Gøy!

Mer om den senere. Høsten overrasker likevel. Jeg har begynt å fryse på føttene de to-tre siste dagene, og det tar tid å venne seg til. Hvert evige år.

 

images

 

 

 

Prøver å være som de andre

1 juli, 2016

 

Som den motvillige adm-personen jeg er midt i forfatteriet: Jeg tar ferie. SOM ALLE ANDRE. Toner ned med en gang, for a) tar virkelig alle andre ferie, skal jeg være så fordomsfull? og b) jeg tar ikke ferie inne i hodet mitt, det gjør jeg aldri, da ville det blitt kjedelig, – hvem skulle jeg lekt med da? Det er bare utad jeg tar ferie, for det gjør resten av flokken min. Hva er det fare for at skjer etter noen uker (hvis jeg ikke får sneket meg unna og skrevet noen pillerier)? Jeg blir ugrei.

Slik er det å måtte (ville?) skrive. Elsker det. Hehe.

God sommer, da, dere! Måtte den bli hva dere syns den skal bli.

 

blaa_himmel_jpg_590x2000_detail_q85

Husk å se opp. Der er det alltid noe viktig som skjer.

 

Adm-forfatter?

29 juni, 2016

 

Det er klart jeg ønsker meg et forlag som gjør hele den administrative jobben for meg – og i tillegg heier og ruller ut rød matte når manus kommer fra trykken, pluss at det anstrenger seg som bare det for å vise hele verden at boken har nådd frem til en hylle nær deg (i form av massiv markedsføring og endeløse hurrarop).

Klart det. Jeg sitter det meste av året og gnisser tenner for meg selv (er historien bra nok, ER det en historie, og hva med språk og finesser?), hvem vil ikke feires når enden er god og boken er et faktum?

Nå tenker jeg selvfølgelig egoistisk.

Men det gjør forlagene også? De vil tjene penger på forfatterne. Det er som om vi egentlig ikke er ment for hverandre. Det blir mye børs møter katedral, uansett hvordan vi vrir og vender på det (for det gjør begge parter, – er det nesten bare det vi gjør?).

Det meste av tiden sitter jeg med pennen som et sverd (jeg gjør ikke det, jeg har datamaskin som alle andre, men dere vet hva jeg mener), stiv og strunk og ikke minst streng. Etter årevis i bransjen vet jeg noe om hvordan jeg skal føre meg. Likevel går jeg rett som det er i gulvet. Fordi jeg lever for å skrive. Administrativ jobbing har jeg med vilje holdt meg langt unna.

Men her er jeg. Må drive med dette også.

På samme tid er sommeren i ferd med å bre sitt myke teppe over oss.

Jeg godtar det. Snart.

images