Paul, Paul, Paul

6 januar, 2015

Hei igjen, og godt nytt år!

2015 har så vidt begynt. Ingenting er helt i gang ennå, eller?

Derfor har du tid til å se denne eminente videoen av Paul Auster, der han sier så mye viktig og fint at det bare er å lene seg tilbake og ta inn og imot.

KLIKK HER OG HØR PAUL AUSTER FORTELLE

 

paul-auster--644x362

 

 

 

 

 

Julelektyre (hvis du tør)

19 desember, 2014

 

Jeg har lest en dansk bok som fikk meg til å sove stykkevis og delt om natten. Det er en bok det ikke går an å legge fra seg – på godt og ondt. Fluenes herre? Ja og nei, men tenk det området.

Janne Teller har rett og slett tatt itu med hva som betyr noe. I livet. Og hun legger spørsmålene til 13-14-åringer og handlingen til et lite, søvnig tettsted i Danmark.

Intet (På norsk heter den Ingenting) er en bok du leser og siden ikke skjønner hvordan du har klart å unngå. I hvert fall er det sånn for meg. Etter at jeg har lest den ut, googler jeg den og finner at boken har hatt en stigende popularitet siden den utkom i 2000 (på Dansklærerforeningens forlag(!)). I dag er den oversatt til mer enn 25 språk og solgt i over en halv million eksemplarer.

På youtube finnes utallige teaservideoer som leserne har lagt ut, samt mange intervjuer av Janne Teller fra diverse kanter av verden.

Jeg visste det ikke.

Jeg visste heller ikke at boken, som først hadde problemer med å bli utgitt overhodet («de syns den var for merkelig» sier Teller), ble forbudt i bla. Frankrike – og, står det, Vest-Norge! Hadde noen gjort det i dag, hvor ingenting lenger betyr noe? Heh, er jeg preget av boken jeg har lest? Les den selv og se.

Og ha en skikkelig god jul!

images

 

 

 

Utenlandskontor

12 desember, 2014

 

JA! Jeg har fått tildelt en kontorplass på finfine Litteraturhuset hele neste halvår! Dette er en så bra ting å forære (hvis man søker) oss som skriver på den ene eller den andre måten. I mitt tilfelle har jeg fått plass gjennom eminente NBU, som jeg har vært medlem av i godt over ti år.

At jeg må reise over kjølen for å bruke skrivebordet jeg er tildelt, plager meg lite. Jeg er og blir en norsk forfatter, med alt det det innebærer.

Så kan jeg heller oppsummere på slutten av denne perioden (når blomstene har slått ut for fullt igjen, skrev hun og savnet) hvordan det har gått; bo i det ene landet og ha kontor i det andre.

Ellers er nyheten om at den reviderte innkjøpsordningen gir mer penger til barn- og ungdomsforfattere så glad at den lyser opp hele desember.

Den – og Lucia, da. Stort det, her i Sverige. Og at jeg skal til Storkyrkan, Gamla Stan i kveld og høre eldstsønnen synge, overgår MYE. Så det er sagt.

 

 

Skrivetur aldri sur!

3 desember, 2014

 

Jessssss, da har jeg gjort det igjen. To ganger i året er aldri feil. Cluet for meg er å dra til et varmere sted enn der jeg bor. 2014: Italia i april og Gran Canaria nå i sluttnovember.

En hel uke var jeg (og kanskje ikke bare jeg; fortsettelse følger!) her:

IMG_0749

Og skrev så forfatterblodet (?) sprutet. Mange tror at Gran Canaria = fest, fyll, stygge oppsamlingsblokker og spy. Men neida, det kan også være dette:

IMG_0792

Og dette:

IMG_0751

Jeg kunne fortsette, men gir meg nå. Hovedsaken er at jeg har fått påfyll, både av sol, snakk, historie og tusenvis av tegn.

Lurt!

 

Bøker som aldri før?

20 november, 2014

 

Brageprisen har vært. All ære, det er viktig med fokus og glam i disse dager. Ja til det! Er det noe som føles uendelig uglam, så er det å sitte på kammerset/kontoret og skrive side opp og side ned uten visshet om noe. Og når Norge har en regjering som syns at kulturen kan klare seg selv (takk for at dere ødelagt raserte frihet), er uvissheten så total at det nærmest er umulig å trykke en bokstav ned på tastaturet/arket.

Da er det veldig betimelig at noe så gjevt som prisudelinger eksisterer. I den tyngste av alle tunge måneder i året, skrus lampene på og vi hyller, hedrer og klapper.

Godt er det. Vi får aldri glemme hva bøkene gjør med og for oss.

Jeg lurer for eksempel hva jeg ville vært og gjort hvis jeg ikke hadde lest en drøss med Kunderabøker mens jeg drev og kvittet meg med tenårene. Eller de første Siri Hustvedtbøkene som var så viktige for meg i mine tidlige tjueår! På vei til en venn av Niels Fredrik Dahl, Hovedstolen av Christina Hesselholdt, Aske i munnen sand i skoa av Per Petterson, Gjøre godt av Trude Marstein……. Dette var bare et par eksempler fra berget Skandinavia. Det er så vanvittig mange fler! Bøker setter avtrykk og åpner hodet, verden, sjelen.

Vi skulle kunne si at bøker gir frihet, men hoppsan, det ordet er for tiden ute av drift.

 

images

 

 

 

 

Det by’ner nå

13 november, 2014

 

Trond Viggo sa dvs sang det i 1981, og selv tenker jeg på det ofte. Skal det ikke begynne nå? NÅ begynner det! Eller?

Dette kunne jeg skrive en hel bok om.

Og kanskje gjør jeg det.

I mellomtiden en av de eminente låtene (og sjekk videoen!) fra Det by’ner nå!:

 

 

Mr Bear

7 november, 2014

 

Og når vi snakker om Bjørn Sundquist – for det gjør jeg fortsatt – syns jeg at vi skal ta en annen avstikker tilbake til tiden før alle drev med mobiltelefoner og internett. Da var livet på en måte enklere. Vi gikk på kino og fikk en film i fanget som gjorde at hårfestet skled lenger bak på skallen (være seg kvinne eller mann). Nemlig Kjærlighetens kjøtere. Av eminente Hans Petter Moland.

For en tid, for en film, for noen skuespillere (ja, for her snakker vi også Stelland Skarsgård, blant annet og ikke minst)! Ps. nostalgi er lov rett før helgen.

Heldige er vi som så denne filmen da den kom på kino. Uten ringesignaler i salen fra noen som hadde glemt å sette på lydløs, uten lyset fra en som plutselig kjente at han/hun måtte sjekke facebook.

Bare film. Sterke følelser. Pangmanus.

Og for alle som vil se den – eller se den igjen; GO-GO-GO!

Vi kan uansett og i mellomtiden kose oss med bildet av Bjørn. God helg!

Bjørn_Sundquist.......

 

 

 

O

 

Godt norsk

2 november, 2014

 

Det er mye merkelig med Norge, men det er mye fint også. F. eks dukker det opp filmer med jevne mellomrom som gjør meg glad. Ikke nødvendigvis på grunn av innholdet, men fordi det er filmer som er laget med innvoller (inkl. hjerte) og generell magefølelse, og som har klart å holde fast i dette gjennom alle de tusen prosessene som må til for å få prosjektet ferdig.

En slik film er Pål Sletaunes Babycall. Sett på tv, av mangel på lerret (den kom i 2011), og frarøvet meg mye nattesøvn, fordi den a) var bra (som i rystende; psykologisk thriller på max) og b) jeg gikk den etter i sømmene og kom frem til at ja, den hadde sitt på det tørre. Dermed helt berettiget søvntap.

Og så tenker jeg tilbake på den gangen i 1994 på Kortfilmfestivalen i Grimstad, da Sletaunes første kortfilm ble vist, og hvor tydelig det ble for alle oss i salen at en ny, helt særegen regissør hadde landet på jorden.

Du har de små 6 minutten til å se den.

 

 

 

Penger

15 oktober, 2014

 

Så er det stipendsøkningstid igjen. Like merkelig hver gang. Be om penger for å kunne holde på med det jeg elsker mest. Vel, i år er merkeligheten enda mer markant, for den blåblå regjeringen syns også det er tullete at så mange av oss kreative sjeler skal få støtte til det vi gjør. Burde vi ikke klare oss selv? Være entrepenører med tusen baller i luften?

Det er som med nevrologer som sier nei til en behandling som kan få deg frisk fra MS for alltid. Årsak: Du har for greie symptomer. Greie? Symptomer? Nevrologene kjenner ikke sykdommen på kroppen selv. Der ligger hovedproblemet.

I regjeringens tilfelle handler det også om at ingen av dem, aldri, noensinne, har prøvd å overleve som musiker/forfatter/billedkunstner/you name it. Hvordan kan de lage løsninger som hjelper målgruppen når de aldri har vært i nærheten av den? Kanskje det hadde gått an hvis de flommet over av empati og livserfaring kombinert med kløkt og innsikt. Kanskje.

Eller så har både nevrologer og regjering avslørt meg en gang for alle: Vær glad for det lille du har, hvis du har det, for det er det eneste du har. Hos oss er døren låst.

 

Door-Skin-HD-8008-

Ikke er den særlig fin, heller.

 

 

 

Noen ganger

10 oktober, 2014

 

Ja, noen ganger skal vi bare le. Nå er det snart helg. Kanskje har du mistet to dager til migrene og føler deg generelt tufs. Kanskje har du vært på sponset spa blitt så bortskjemt at det har gitt deg gnagsår. Kanskje har du skrevet så blodet har fosset og håret blitt grått. Det er uansett, UANSETT, tid for latter:

 

 

God helg!