Sommer!

20 juni, 2017

Ja, jeg foregriper. Men kom igjen, det er bare minutter til de fleste av oss kan si at det er fri, ferie, badeballer og is.

Derfor foregriper jeg.

Denne sommeren skal jeg veksle mellom å late meg og å flytte. Yin og yang.

Vi ses på den andre siden!

 

 

 

 

Skriv det

5 juni, 2017

 

 

Forfatterens utfordring: Skrive på uten å tenke at det  bli noe.

Etter mange år i bransjen vet jeg at veien til noe som kan bli noe går gjennom enorme mengder med tanker, forsking – og skrift. Skrift som bare er der for å vise vei for meg.

Kanskje de til slutt resulterer i organisert tekst og bok langt der fremme, – men kanskje bare hvis de kan være undringer og utkast som først får stå skånet; skriv alt du kommer på uten å tenke kritisk. Det er vanskeligere enn det høres ut, men perfekt når det funker.

 

 

 

Ikke bare for Manchester

23 mai, 2017

 

Jeg syns vi skal be for hele verden. Manchester føyer seg altfor pent inn i rekken av meningsløs terror. Kanskje ikke meningsløs for de som utfører dem, men totalt kullkastende for oss andre.

Ute synger likevel fuglene. De er her fortsatt, selv om de færre enn før (er det bevist). Det gir håp.

Derfor er det eneste som duger nå, å be for verden.

For hele verden på en gang.

#håperatdethjelper

 

 

 

Det er når

12 mai, 2017

 

hundebæsjen begynner å lukte, lyset vekker deg i femtiden, pollenstøvet legger seg som en gul hinne på  vinduene, ideene er mange, men fokuset glipper, folk slentrer istedenfor å haste, hodet er tungt når du våkner, du virrer mellom bokideene dine, går mer tur, fuglesangen kommer tilbake, du kommer på at du burde gjøre mageøvelser, blir bombesikker på hvilken idé du skal konsentrere deg om, snyting er en del av dagen, du føler deg glad bare fordi, parasollen blir hentet frem fra boden, du blir usikker på ideen du ville konsentrere seg om, den første sykkelturen løfter humøret flere hakk, du forkaster ideen du skulle konsentrere deg om og alle de andre samtidig-

at du vet det er vår.

 

 

 

 

Til ettertanke?

4 mai, 2017

 

 

Strømmen av flyktninger, nyheter, bombeangrep, kjærlighet, oppskrifter, helsetips, rettssaker, treningstips, avsløringer, debutanter, lekser, mord, søk, drømmer, voldtekter, musikk, sorger, litteratur, mennesker, babymat, korrupsjon, gleder, hundreåringer, gift, oppdateringer, bilder, spørsmål, svar, familie, venner og liv.

 

 

 

 

 

Løpe eller gå

4 april, 2017

 

La det være sagt: Våren er på vei, og mye er bra. Det betyr ikke nødvendigvis at alt flyter og er kult. På tampen av vinteren dumpet det ned fire avslag av forskjellig art på to uker. Sånn er forfatterlivet (også).

Kanskje var jeg på vei ut i ørkenen uansett, dette vites ikke. Men nå er jeg i hvert fall der; det vil si i den kreative ørkenen. Der er det vanvittig mye sand, og så er det selvfølgelig tørke. Heldig for meg at jeg har vært forfatter så lenge at jeg vet noe om disse periodene: Ikke presse eller stresse frem noe. La tiden gå og se hva som dukker opp. (Med den ekstra isposen i magen; pengene kommer inn likevel, skal du se)

Men innimellom og plutselig griper panikken meg. Jeg er et menneske, ingen robot. Da er det utrolig bra å ha en kjær kollega som minner meg følgende: Du løper ikke når du er i en ørken. Det sier seg selv.

Og: Stol på at du finner en oase. Den kommer når den kommer.

 

 

 

 

Nytt liv, gammel sofa – til dere!

23 mars, 2017

 

Da er katten endelig ut av sekken. Katt, elefant? Velg selv. Jeg kan endelig legge ut lenken til RADIODOKUMENTAREN MIN.

Den heter Nytt liv, gammel sofa – og handler om det og mye annet.

Hør selv her.

Podkastversjonen er ute nå, og så sendes programmet på radio i morgen kveld og i helgen (og ligger deretter på nettet).

Børskatderal

10 mars, 2017

Mars. Vanskelig måned. Været er psykt, som alltid, og resten av året bør for lengst være kartlagt – i den grad det går for en frilanser.

Samtidig skal jeg holde meg florlett og bekymringsløs, slik at kreativiteten kan blomstre og resten av året kan fremdrømmes.

Livet som hurramegrundt er av og til like morsomt som ikke.

 

 

Ceci n’est pas un chant funèbre.

 

 

 

 

Tid, skrive, skrivetid?

3 mars, 2017

 

Jeg har tidligere vært motstander av å skape på tid. Lurt på hva frister har med kreativitet å gjøre. Fortsatt kan en viss del av meg tenke sånn, men en annen del av meg omfavner konseptet.

Det er underlig og fascinerende hva som skjer hvis det må skje innen en viss dag. Jeg er nødt til å sette meg ned og være i det jeg vil skape. I bunnen handler det om at jeg må ta meg selv alvorlig. Og når jeg er alvorlig på den måten, kommer leken.

Det er som Kolbein Falkeid sier:

All kunst er lek. Når en kunstner slutter å leke, kan han ikke skape kunst.

 

 

 

Guilty

22 februar, 2017

 

Jeg kan herved innrømme og avsløre at jeg har begått en radiodokumentar. Dette skal jeg selvfølgelig skryte mer av når jeg vet sendetidspunktet. Skryte? Gru? Glede? Alt på en gang.

Noe helt annet enn bok er det, eller er det? Det er formidling, dette også. Men det har vært superinspirerende å gjøre det i en annen mediert kanal.

Og hva dokumentaren handler om?

Sier som i Flåklypa: Time will show.