Bøkene mine

#frimegfradeg (2016) - Fontini Forlag

Denne boken er en av de som det har tatt lengst tid å produsere. Jeg kan gå så langt tilbake som til høsten 2013. Jeg trodde dette var en voksenbok – lenge. Prøvde til og med å levere den diverse steder, men ingen ville ha den. Så ble det høst 2014 og Fontini forlag hadde en manuskonkurranse, for de ville begynne å gi ut norsk litteratur. Jeg sendte inn manus (dette er en ungvoksenhistorie, må vite, så jeg så for meg senungdom som lesere), og etter et halvt år eller mer, fikk jeg plutselig vite at jeg var en av fem som hadde vunnet en liten pengepris og 2-årig intensjonsavtale (på å gi ut bok) inkludert fri redaktørhjelp. Javel! – tenke jeg og brettet opp ermene. Høsten 2015 gikk jeg i gang med arbeidet. Det ble mye redigering av opprinnelig tekst, skriving av ny – og flikking generelt. Til slutt kom resultatet høsten 2016!

Boken handler om Siri, en motvillig litteraturstudent som ikke finner ut av livet – mens tanten Bente, som er hennes nav, får kreft. Den er lagt til for litt siden, og inkluderer skjermdropper av Instagram og Google-søk.

Kuriosa: Det er min lengste bok hittil.

#frimegfradeg
7 døgn for oss (2015)

Du kan si hva du vil om at å se Lofoten er en livet før og etter-opplevelse (for det er sant!), men / og det er dette samarbeidet også. Å skrive bok sammen med en som du respekterer og beundrer både faglig og menneskelig, gjør noe med deg. Noe veldig bra.

Anja Hitz og jeg har kjent hverandre siden 1997. Da var vi medstiftere av en manusgruppe på seks stk. i København. Vi skrev en novellefilm sammen; den kom langt, men ikke til ferdig film. Fra 2000 har vi bodd i forskjellige land. Anja debuterte i 2002, jeg i 2001. Vi har fulgt våre forfatterskap med glede opp igjennom; Anja har til og med oversatt to av mine bøker.

Vi begynte å tenke sambok høsten 2014. Etter hvert som vi utviklet karakterene våre og risset opp historien, ble vi bitt av prosjektet. Siden Anja satt i Danmark og jeg i Sverige, dro vi på skrivereise sammen til Gran Canaria (oppi fjella). Der strijobbet vi en uke og kom Mye Lenger med det som nå begynte å ligne en bok.

Samarbeidet har vært avhengig av skype, dropbox, chat og utallige mailer. Til slutt fikk vi oss en tur til Lofoten, der historien slutter, og der satt vi med den siste, store delen av arbeidet, nemlig oversettelsen av 50% av materialet til hvert vårt språk.

7 døgn for oss forteller historien om de tre 16-årige jentene Kat (dansk), Silje (norsk) og Tessa (svensk) som møtes på en selvutviklingsleir utenfor Gøteborg på sommeren. De verken kjenner eller liker hverandre, men ender allikevel opp i en ‘lånt’ bil med en ‘lånt’ hund på vei oppover gjennom Sverige og videre mot Lofoten i Norge. På veien løser jentene innvendige og utvendige problemer. Kanskje er dette en riktigere selvutviklingsleir enn den de ble plassert i?

 

7 døgn for oss
Monsterbakken (2014)

I Monsterbakken kom dedikasjonen til sønnen Alfred med, og det er ikke for å kompensere for at den falt ut i Kinaputten, men fordi jeg IGJEN er takknemmelig for å bo sammen med en som vokser opp og daglig utfordres av Nye Momenter i Livet. Som denne gangen; Kjærlighet. Fy flate, så vanskelig det er å stå opp for den du er forelsket i! Jeg skjønner at det er tøft, og derfor har jeg skrevet denne historien som en dytt-deg-selv-ut-på-isen-inspirasjon. Kom igjen, SI TIL HAN/HUN AT DU ER FORELSKET. Hvem vet hva som kan skje? Boken er min andre Leseløve og handler igjen om Fredrik. Den er, som sist, illustrert av Åshild Irgens (hurra!). Og så lar jeg det bli med Leseløver – inntil videre. (Følg med)

Monsterbakken
Kinaputten (2013)

Min første barnebok! En Leseløve sådan. Leseløver krever et visst format og en viss stil. Jeg hadde en historie som passet fint inn. Den er basert på noe jeg utviklet sammen med en dansk illustratør, Rasmus Bregnhøi, på et seminar i 2005. Idéen nådde aldri de harde permene dengang da, men jeg har aldri glemt den. Når sønnen her hjemme i fjor slet med en dårlig venn, skrek historien etter å få komme frem igjen. Som sagt, så skrevet. Jeg kastet meg ut i det og maste på redaktøren min for å rekke høstbok, og det har hun sagt at hun er glad for at jeg gjorde. Fortellingen om Fredrik handler altså om vennskap (på godt og ondt) og – som vanlig – om å følge sin egen stemme. Det er første gang jeg har fått illustrert en tekst og sett den i ferdig bokform, og det frister til gjentagelse. Historien blir enda større, og Åshild Irgens har tilført ekstra snert, dybde og sjarm. Jeg er veldig stolt av denne boken! Den er dedikert til sønnen Alfred, men det kom dessverre ikke med.

Kinaputten
Alt jeg vil er å kysse deg (2012)

Enda en spesiell bok for meg. Alle bøkene er spesielle. Denne fordi jeg skrev den fort (et knapt halvår er fort, syns jeg), hadde baby hjemme (som vokste fra 7-13 måneder mens Alt jeg vil… ble skrevet) og endte på flere utkast enn noensinne. Med andre ord en utrolig intens og spennende periode! Selve stoffet hadde jeg (som vanlig) grunnet på lenge. Alle bøkene mine handler i bunnen om å finne sin egen stemme (dvs. den i magen som sier det du egentlig mener) og følge den. Her følger jeg Sara på 14, som ganske nylig har flyttet fra alt sitt i Tromsø til Asker. Foreldrene og storebroren husker Asker, familien har nemlig bodd der før. Sara er akkurat for ung til å få noe ut av å komme tilbake. Hun sliter med å finne seg til rette. At hun er barnevakt for Ivar på 1 1/2 år ved siden av er et fint og trygt punkt i den stillestående tilværelsen hennes. Så skiller naboene seg og det er mannen, Adam, som blir boende. Sara har knapt hatt kontakt med ham det knappe halvåret hun har vært barnevakt. Nå blir alt annerledes…

Trivia: Dette er den første boken hvor jeg ikke har brukt en av de gamle dagbøkene mine som researchmateriale.

 

Alt jeg vil er å kysse deg
Nødinngang (2011)

Å skrive Nødinngang var en slags lettelse. På flere plan. Både fordi jeg endelig var frisk nok til å skrive en hel bok igjen, men også fordi jeg fant ut av å plassere historien mellom to permer. I likhet med alle romanene så langt, har jeg brukt dagbøkene mine som grunnmur. Bøkene blir absolutt selvstendige fortellinger, men det er mine tanker og erfaringer som ligger i bunnen. Så også med denne. Jeg jobbet nemlig på geishaklubb i London tidlig på nittitallet, og har siden dengang tenkt at dette må jeg få ut, opp og frem. Lenge trodde jeg det skulle være en film, men det viste seg å funke bedre i bokform. At Nødinngang druknet i bokhøsten 2011, tror jeg handler både om at den er en crossover (i skjæringspunktet ungdom-voksen), men kanskje også at det var lenge siden jeg viste meg? Hvem vet.

Forlagets ord:

Videregående er over. Etter sommeren skal Julie studere juss med Martin, de skal til og med flytte sammen. Men først skal hun være fem uker i London. Jobbe på kafé med Ida. Martin vil helst at hun skal bli hjemme, men Julie vil dra. Hun må bli sikker. Det er noe som skurrer. London blir som en test. Og når sommeren er over, skal alt bli perfekt. Ida har fikset jobb til dem – men ikke på kafé. Yayoi er en geishaklubb, et sted hvor japanske menn kommer etter jobb for å bli tatt vare på. Av vakre, unge kvinner som kan konversere, fylle på glassene og smile pent. Sommeren blir ikke helt som Julie forventet. Og hvordan blir det da, når høsten kommer?

Og en setning fra en blogganmeldelse:

”Jeg liker boka godt. Glaser Munch har et kompakt språk med mye punch og klare bilder.”
Knirk.no / Lise Grimnes

Nødinngang
For slem til å være snill (2007)

Denne boken er ekstra spesiell for meg. Jeg skrev den nemlig før, under og etter at jeg ble MS-syk. At jeg fullførte den, er en bragd. Jeg tror dessuten at de beste partiene ble skrevet mens jeg var som sykest. Det skjer noe når man har kniven på strupen. Det er også en sånn type bok innholdsmessig. Hadde jeg ikke ligget flat den høsten boken kom ut, kunne jeg fulgt den opp mer. Den solgte nemlig ut 1. opplag på tre uker og ble trykket i et opplag til.

Forlagets ord:

Benedikte og Mai er 16 år. De har vært bestevenninner i 10 år. Benedikte føler seg heldig. Med Mai som bestevenninne er tilværelsen i balanse for Benedikte. Men så får Mai en kjæreste…

Og en kritikers:

«Charlotte Glaser Munchs fjerde roman er et meget vellykket, renskåret portrett av en 16 år gammel jentes kamp med seg selv.» Kristin Ørjasæter, Barnebokkritikk.no

For slem til å være snill
Alene sammen (2004)

Jeg hadde så innmari lyst til å utforske et forholds to sider, det vil si gjennom å skrive historien både fra hans og hennes side. Så da gjorde jeg det. Snakk om å holde snørr og barter for seg. Det var spennende og tidvis vanskelig. Kanskje skulle jeg ha strammet inn et par sider her og der, men alt i alt er jeg fornøyd med resultatet. Denne boken skrev jeg mens jeg delte kontor med den gode venninnen og manusforfatteren Birgitte Bratseth. Det er den eneste gangen jeg har sittet utenfor leiligheten. Ganske befriende, men av og til problematisk å komme seg dit (mangel på egenmotor).

Her syns jeg kritikeren skal få ordet:

«Glaser Munchs skildring av ung kjærlighet er konsist og uttrykksfullt beskrevet. Hun har greid å gjøre usikkerheten følbar ved å trekke fram spørsmålene som ligger bak ordene, under overflaten. At romanen har to fortellerstemmer; hans og hennes, gjør teksten ryddig og oversiktlig.» Hannelore W. Langstrøm, Fædrelandsvennen

Alene sammen
Ikke mat sjimpansene (2004) - skrevet med Hilde Hagerup og Ragnfrid Trohaug

Dette var boken og samarbeidet som startet fordi vi syns de mannlige ungdomsbokforfatterne som nettopp hadde laget et manifest og ropt høyt i avisene ikke fortjente siste ordet. Det var utrolig givende og gøy å skrive bok med Hilde og Ragnfrid. Vi skrev om hver vår jente i tre omganger, og flettet alt sammen. Kanskje skulle vi ha skriblet et manifest på en jentedo også, jeg vet ikke. Boken fikk ikke sin fortjente oppmerksomhet. Selv var jeg totalt i barseltåke (den første sønnen var 2 mnd) da den kom ut, så jeg ammet mellom intervjuene og var jo egentlig på en annen planet.

Denne kritikertittelen syns jeg sier det meste:

”Ei gripe-tak-i-deg-bok som er dristig og god”
Mette Hofsødegård/Dagbladet

Ikke mat sjimpansene
Det du ser (2002)

Dette var den skremmende andreboken, som jeg skrev så fort jeg kunne. Det føltes som når man faller av hesten og må skynde seg opp igjen, så man ikke mister motet for alltid. Nå visste alle at jeg skrev bok, med Trylleslag holdt jeg på i herlig hemmelighet. Dette var mye, mye verre. Jeg er glad for at min daværende redaktør, Torill Hofmo, tenkte at vi bygget opp et forfatterskap, og i et sånt et skal også de litt mer vaklevorne andrebøkene kunne eksistere. Men jeg fikk det til, og er glad i historien, ikke minst fordi den er en hyllest til min tid i København.

Forlagets ord:

Malin ferierer i København den sommeren hun fyller 18 år. Bor hos en tante og jobber på kafé. Det er viktig for henne å bli møtt og sett som den hun er. Og da er det ikke bare utseende som teller. Malin treffer kunststudenten Torben, som maler henne. I rød kjole. Forelsket. Etter denne sommeren er mye forandret.

Det du ser ble oversatt til tysk.

Det du ser
Trylleslag (2001)

Her er fiksjonsdebuten min. Jeg er like stolt av den i dag som dengang da. Egentlig begynte Trylleslag som et spillefilmsynopsis. Jeg hadde så vidt flyttet opp fra København, der jeg var i en manusgruppe og prøvde meg som manusforfatter. Det var noe med synopsiset som ikke funket, så da bestemte jeg meg for å skrive hovedpersonens dagbok en stund, for å komme lenger inn i hennes sinn og historie. Og vips, skjønte jeg at det var bok dette skulle bli. Jeg sendte teksten til Cappelen, ene og alene fordi forlaget begynte med C, som jeg. Tilbakemeldingen viste seg å være en jeg kunne jobbe med, og da gjorde jeg det. Jeg murte meg inne og fikk til noe. Dermed ble det bok.

Forlagets ord:

Engasjerende tema fortalt med stigende tempo mot en dramatisk forløsning. Moren til 16 år gamle Kaya dør av kreft. Kaya klarer ikke å tro at moren aldri kommer tilbake. Mens hun venter, kommuniserer hun med moren gjennom en dagbok. Vi lever med ensomheten, med håpet, med den stigende fortvilelsen og sinnet, og ikke minst får vi være med inn i Kayas hverdag med venninner og kjærester.

Trylleslag fikk Riksmålsprisen (Barne- og ungdomsbokprisen) og ble oversatt til nederlandsk, dansk og svensk. Min fine venninne Lise Amy Hansen gjorde omslaget, som både Danmark og Sverige også brukte (uvanlig).

Trylleslag
Blunk, en jenteguide (2001)

Denne skrev jeg sammen med venninne (i dag dessuten seniorredaktør på Forlaget Oktober) Kari Joynt samtidig som jeg holdt på med Trylleslag. Det var to helt forskjellige prosesser, og like gøy som frustrerende å sjonglere. Kari og jeg var ganske oppesen på at vi hadde mye lurt å fortelle kvinner i 20-årene. Vi var jo 29 og verdensmestere. Jeg syns boken er både fin og morsom. Den falt dessverre litt igjennom da den kom, fikk for eksempel ikke like stor oppmerksomhet som forgjengeren Hakkespettboka fikk.

Det aller viktigste med denne boken er at Kari og jeg klarte å bevare vennskapet gjennom alle kapitlene. Og så har Nemi-Lise illustrert den.

Blunk, en jenteguide